Dagboka

Linjene

  • I statsvitenskap og politisk teori blir skillelinjer eller såkalte konfliktlinjer hyppig diskutert. Ofte illustrert med kontrasten mellom en nasjonalstat, der ulikhetene er få, og den moderne staten, der folk er mindre like hverandre. Skillelinjene er enkelt og greit det som – virkelig eller innbilt – skiller oss fra hverandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Etter olja

Norge er et land med små forskjeller. Hvis man ser bort fra barnefamilier som må stå i matkø eller ikke har råd til å dra på ferie, er det vanlig å tenke at det stemmer ganske godt. Så leser jeg på NRK om at milliardær(-frue) Kristin G. Andresen bruker flere millioner kroner på lage fem kloner av hesten sin, Donkey Boy. I samme sak leser jeg at hun tjener 2 millioner kroner i året på å selge sæden til nevnte hest. Det betyr vel at når alle klonene er på plass i stallen, så kommer hun til å tjene 12 millioner kroner i året på å selge sæd. Det tilsvarer over 16 gjennomsnittlige årslønninger. Det er ikke slik at familien Andresen først og fremst er en sædfamilie.

Kaffe

Det hender jeg tar meg sjøl i å tenke, eller si, at jeg setter pris på en «ærlig kopp med kaffe». Hva i all verden skal det bety? At jeg digger kruttsterk kaffe i en robust kopp med svær hank, laga på en sliten, men trofast Moccamaster på f.eks. et kommunalt sykehjem? Ja, det er det det betyr. Hvem er det jeg prøver å lure? Kaffekoppen jeg har lært meg å sette aller mest pris på, er gjerne uten hank og fylt med fruktig kaffe fra en spesifikk region, og man skal helst vente til den er litt lunka for å smake den på riktigst mulig måte. Attpåtil har en eller annen jævel klart å overbevise meg om at denne kaffekoppen er mer etisk, at bonden får bedre betalt, at den produseres med mindre utslipp, og at jeg, med mine 20–50 kroner, derfor kan utgjøre en slags forskjell i den så enorme og håpløse globale kapitalismen – ved å kjøpe meg en uærlig kopp fruktig kaffe, gjerne uten hank. Fatter’n sier jeg har blitt en kaffesnobb. Og det er jo sant. Når jeg sitter der og dagdriver på min faste hippe, litt minimalistiske kafé er jeg en karikatur av den litt bortskjemte kulturmiddelklassen i storbyen.

Andre

Hadde «Andre» vært ett parti, ville det vært over sperregrensa. «Andre» fikk en oppslutning på 6,1 prosent på en måling utført av Opinion for Alltinget og ABC Nyheter i forrige uke. Gjennomsnittet på målingene i juni viser 4,1 prosent, ifølge nettstedet Pollofpolls. Det er en økning på 0,5 prosent fra forrige stortingsvalg. Håper du på rødgrønn seier 8. september, er oppslutningen om «Andre» godt nytt. Småpartiene henter flest borgerlige velgere, sa Johan Giertsen i Pollofpolls til Vårt Land nylig.