A loaded gun won’t set you free» sang Ian Curtis for det som må være godt over 40 år siden. Ian døde ung, mens jeg har blitt eldre og kanskje for gammel til å forstå det ungdommelige raseriet som viser seg ikke bare på gatene i Frankrike, men også i Albania, Belgia og Italia – og det er godt mulig at flere steder følger etter. Men en gang var jeg på gatene selv, og det siste året har jeg og gode kollegaer i Serbia og Georgia fulgt protestene der nøye. Det er de unge som har ledet an, men i motsetning til i Frankrike har de klart å holde protestene relativt fredelige, og heller brukt virkemidler som leder tankene hen mot teater, skuespill, forestillinger og rene festivaler. Går det en linje mellom alle disse ungdommelige opprørene, fra skatteopprøret i Kenya til Serbia, Georgia og nå Frankrike, Albania og Italia?