I Klassekampen 17. oktober kritiserer Alexander Z. Ibsen utstillingen for å overse betydelige strømninger i norsk kunstliv, særlig innenfor det figurative kunstfeltet. Han savner estetiske kvaliteter, vakker kunst og verk som imponerer. Dette er formuleringer vi kanskje oftere forbinder med debatten om Arkitekturopprøret, men jeg forstår hva han peker mot. Årets utstilling kan oppleves som om den etterlater et vakuum når det gjelder klassisk inspirert figurativ kunst. Dette gjelder ikke bare kunstverk med tilknytning til Nerdrumskolen, men et bredere felt av kunstnere som også betrakter håndverksmessig dyktighet og grunnleggende tekniske ferdigheter som viktige deler av det kunstneriske uttrykket.