Noe av det første man lærer som ny i Norge, lenge før «Per Spelmann», bånnski og å si «ja» på innpust, er hvordan storsamfunnet snakker om oss. Her har språket endret seg, fra 1980-tallets «Ja til et fargerikt fellesskap», via diskusjoner om norskhet og påstander om «snikislamisering», til det rådende mantraet om en streng og bærekraftig innvandringspolitikk. Og underveis har vi hele tida prøvd å orientere oss på integreringsskalaen som gjelder.