Agnes ­Nordvik

Kyssemerket

Cappelen Damm 2026, 198 sider

Terapeutisk litteratur er ei nemning eg trur kan utløyse éin av to reaksjonar: Nokre synes at alt som handlar om psykiske vanskar, hjelp og trøyst, per definisjon er anti-estetisk og anti-­intellektuelt, klamt og stusseleg. For andre er det knapt mogeleg å tenkje seg eit betre kompliment enn at lesaropplevinga var terapeutisk. Sjølv sympatiserer eg med dei siste, men er også så prega av litterær modernisme og generasjon x-ironi at eg slit med det eindimensjonale og inderlege. Debutboka til Agnes Nordvik utløyser dermed ein viss ambivalens hos meg.