Nolans storfilm «The Odyssey» gir oss både noe dypt homerisk og radikalt nytt. Når det gjelder det homeriske, er det mulig å se filmen som en omfattende respons til én bestemt scene i Homers verk. Scenen er i Åttende sang. Odyssevs er da kommet til faiakerne. Nolans utelatelse av dem, skal vi komme tilbake til. Idet Odyssevs blir spurt om hvem han er, ber han Demodokos, faiakernes skald, om å synge om den trojanske hesten. Det er nå gått cirka ti år siden Odyssevs’ bravurnummer. For det var han som var hjernen bak det å lure trojanerne til å ta imot en «avskjedsgave» i form av en enorm trehest da grekerne lot som om de hadde gitt opp Trojanerkrigen. Hesten var, som kjent, fylt med greske krigere. Etter at trojanerne i god tro hadde dratt hesten innenfor bymurene og feiret at krigen var over, hoppet de greske soldatene ut av hesten mens trojanerne sov ut rusen. Trojas fall var et faktum.