Femten år etter terrorangrepet 22. juli 2011 er det fortsatt vanskelig å sette ord på hvordan Norge er endret. Et tilbakevendende uromoment er at et kategorisk oppgjør med det høyreekstreme tankegodset som terroristen la til grunn for angrepet, i stor grad ser ut til å ha uteblitt. Kunsten kan ikke løse dette problemet, men de aller beste kunstverkene gir innganger til å reflektere rundt hvilke verdier som står på spill i den tiden de sogner til. Når jeg tror at Matias Faldbakkens 22. juli-minnesmerke «En opprettholdelse» vil stå seg som et viktig kunstverk i norsk sammenheng, er det fordi det ikke foreskriver hva vi skal føle – det oppleves i stedet åpent for nye tolkninger etter hvert som forholdet mellom enkeltmennesket og staten endrer seg.