22. juni skrev jeg en artikkel i Samtiden under overskriften «Hvorfor har venstresiden sviktet Iranerne?» Der bruker jeg Klassekampens dekning av opprør og krig mot det iranske regimet det siste halvåret som et eksempel på hvordan ayatolla-diktaturet blir hyllet og i praksis støttet av venstresiden fordi det står opp mot Israel og USA-imperialismen. Doktrinen som følges synes å være at «min fiendes fiende er min venn». At regimet selv har imperialistiske trekk og er et av tidens aller mest grotesk undertrykkende diktaturer, med titusener av liv på samvittigheten bare siste halve året og daglige henrettelser av politiske motstandere, får liten plass i Klassekampen. Her er det lite om hva regimet foretar seg mot egen befolkning, knapt noe om hva den islamske republikkens hegemoniske ambisjoner har kostet den vanlige iraner. Men det storpolitiske spillet vies stor oppmerksomhet, og her fremstilles Iran som en mektig motstander av USA og Israel og regimets ledere får nærmest heltestatus.