Det vi står igjen med, er et dypt fascinerende paradoks: Elitistiske land med nådeløse fotballakademier fungerer som en sosial heis for spillere uten kjente og resurssterke foreldre. Mens den foreldredrevne breddeidretten, et symbol på norsk likhetstankegang, skaper et nytt aristokrati.

— Aslak Nore i VG