De har ingenting, sa den italienske antropologi-professoren. Han kikket oppgitt utover det asurblå havet. Han snakket om sjønomadene på en vakker thailandsk øy i Andamanhavet. Professoren hadde kanskje noen gode sider, men evnen til å lytte var ikke en av dem. Han oppsøkte urbefolkninger og hjalp dem til å finne frem til kunsthåndverk de kunne selge til turister. Her hadde han ikke funnet noe og tok det som en personlig fornærmelse. Derfor ba han oss – noen utvalgte turister med lang fartstid blant sjøsigøynere – om råd. Men han lyttet ikke.