Etter skjelvet

Her er den: årets beste bok!

Even Teistung

Esther Kinsky

Rombo

Oversatt av Miriam Lane

Forlaget Press 2026, 250 sider

Siden jeg leste den første gang, har en setning fra W.G. Sebalds langdikt «Nach der Natur» (Etter naturen, 1988) med jevne mellomrom hjemsøkt meg. Under Bering-ekspedisjonens forsøk på å runde Kamtsjatka-halvøya i første halvdel av 1700-tallet, møter skipene en natur uten grenser: en rekke orkaner som pisker opp havet i blindt raseri. I min oversettelse går linjene slik:

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Sakprosa

Venner i Det hvite hus

Geert Maks portrett av kretsen rundt Roosevelt er underholdende, men ikke veldig faglig dyptloddende.

Marius M. Kjøstad

Kake til alle: Franklin D. Roosevelt feiret 52-årsdagen sin med togaparty i Det Hvite Hus i 1934. Han var utkledd som Julius Cæsar. Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library and Museum

Geert Mak

Mellommannen. USA og Europa i de avgjørende årene 1933–1945

Oversatt av Guro Dimmen

Cappelen Damm 2026, 603 sider

Han kom til makten tidlig i 1933 og beholdt den frem til sin død i april 1945, og på disse tolv årene satte han et stort preg på verdenshistorien. Neida, jeg tenker ikke på en viss østerriksk kunstmaler, men på Franklin D. Roosevelt. Det er jo velkjent at store menn sjelden står alene, og bak «FDR» finner man ikke bare kona Eleanor, men også en sjuskete, mager og kronisk syk eks-sosialarbeider som var en blanding av New Deal-strateg og superdiplomat: Harry Hopkins.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Sakprosa

Dogmets valdshistorikk

Slapt resonnert om den politiske dimensjonen av dogmet om ein treeinig Gud.

Merete Røsvik

Alle gode ting er tre: Andrés López’ maleri av treenigheten, malt i 1780. Foto: Wikimedia Commons

Trond Bakkevig

Treenigheten – også en politisk historie

Cappelen Damm 2025, 152 sider

Rett-truande er det skumlaste ordet eg veit om. Ikkje berre på grunn av den tragiske verknadshistoria, som spenner frå undertrykking av kvinner, LHBT+ og kulturelle minoritetar til kolonialisme og religionskrigar, men fordi ordet i seg sjølv synleggjer at sosialt maktspel alltid vinn over rasjonaliteten. For religiøs tru kan per definisjon ikkje bevisast, likevel har brutal kamp om «rett» eller «feil» tru definert verdshistoria.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.