At høye drivstoffpriser skaper alvorlige konsekvenser for både bedrifter og enkeltpersoner, er det lett å ha forståelse for. Når regningene øker raskere enn lønna, må politikken reagere. Det jeg ikke forstår, er dette: At Stortinget på under 24 timer kan bli enige om å bruke milliarder for å dempe pumpeprisen samtidig som det samme Stortinget år etter år, periode etter periode, ikke klarer å samle seg om kraftfulle tiltak mot vedvarende barnefattigdom.