Gudmund Hernes’ offentlige debut var som enslig opponent til Jens Arup Seips legendariske foredrag «Fra embetsmannsstat til ettpartistat» i Det Norske Studentersamfund (1963). I 1965 ble han med i Pax-tidsskriftet «Kontrast» med Seip-disippelen Hans Fredrik Dahl som redaktør. Navnet «Kontrast» var Hernes’ forslag. Etter studieår ved Johns Hopkins-universitetet i USA under Arthur Stinchcombes og James Colemans kateter ble 30-åringen professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. I september 1972 fikk han av statsminister Trygve Bratteli, tre dager før han tapte EF-avstemningen, i oppdrag å lede Maktutredningen med statsviteren Johan P. Olsen som medansvarlig. Med termer som «blandingsadministrasjon» og «forhandlingsøkonomi» søkte Hernes å sette arbeiderpartistaten sosiologisk på begrep. Maktutredningen var et pionerarbeid som ga et løft til en ung, norsk samfunnsforskning, og ble modell for svenske og danske utredninger.