Det sies at gamle ordtak skal en lytte til. De er slipt av tiden og herdet i erfaringens esse. Ja. Men noen ordtak bør vi også være kritiske til. Er det for eksempel alltid sant at borte er bra, men hjemme best? Hva hvis hjemmet er et sted med vold og overgrep? Er det aldri så galt at det ikke er godt for noe? Var virkelig holocaust eller apartheid godt for noe? Og blir man alltid klok av skade? Blir man ikke like ofte hevngjerrig eller bitter?
