En psykoanalyse for vår tid

I sin håpefulle bok viser Siri Erika Gullestad psykoanalysens relevans for samtida.

Daniel Willumstad Gunstveit

På divanen: Også psykoanalysens historie belyses i Gullestads bok. Foto: Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum/Wikimedia Commons

Siri Erika Gullestad

Vanlig ulykkelig. Psykoanalysen om et friere liv

Dreyers forlag, 2026, 216 sider

Psykoanalysen har helt siden den ble utviklet vært uløselig knyttet til kulturen – i motsetning til for eksempel kognitiv atferdsterapi, alle effektiviseringsbyråkraters foretrukne behandlingsform. Til gjengjeld har den vært preget av et til dels ugjennomtrengelig (og tidvis litt pompøst) språk, som gjør teorien mindre allment tilgjengelig enn de kognitive datamaskinanalogiene for menneskesinnet. Dette har nok også gitt psykoanalytisk orienterte terapeuter et noe eksotisk preg som er lett å latterliggjøre, noe (den kognitivt orienterte) podkastpsykologen Lars Dehli gjorde i et intervju i fjor, hvor han hevdet at mange psykoanalytikere er «faglig forkvaklet». Nå var nok dette mest ment som en litt umoden provokasjon fra evig spissformulerte Dehli, men jeg tror likevel han bringer en utbredt fordom frem i lyset – for er egentlig psykoanalysen faglig og samfunnsmessig relevant i 2026?

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Roman

Donegals sønner

Sjøsprøyten står ut av Garrett Carrs dypt medmenneskelige roman.

Silje Bekeng-Flemmen

Langt ute: Rockall antar mytologiske proporsjoner i «Gutten fra havet». Her er klippeøya tegnet i 1896. Spotswood Green/Wikimedia Commons

Garrett Carr

Gutten fra havet

Oversatt av Kirsti Vogt

Kagge forlag 2026, 299 sider

Ute i Nord-Atlanteren, over tretti mil fra land, ligger klippeøya Rockall, høy som en fireetasjes bygning, bebodd av sjøfugl. For Ambrose Bonnar, en godlynt fisker fra Donegal nord i Irland, symboliserer Rockall «pålitelighet, eiendommelighet og ren styrke». Men tråleren hans, den beskjedne Christine Dawn, når ikke ut dit, så han får aldri se klippene. Ambrose må nøye seg med fantasiens mytiske Rockall.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Essay

I minnestrømmen

Jenny Erpenbeck gir intense erkjennelser av hva det vil si å vokse opp i en totalitær stat.

Even Teistung

Nyoversatt: I disse dager kommer enda to av Jenny Erpenbecks bøker i norsk oversettelse. Her er Erpenbeck fotografert i Oslo i 2023. Foto: Anniken C. Mohr

Jenny Erpenbeck var 22 år gammel da Berlinmuren falt. Hun er vokst opp på østsiden av den, men helt inntil, «ved verdens ende», som hun skriver i essayet med samme navn – det første i den nylig oversatte samlinga «Ikke en roman» (opprinnelig utgitt i 2018). I talen ‘I blindsonen’, som avslutter samlinga, forteller hun om hvordan den plutselige omveltninga dro en grense i hennes eget liv: den skapte et absolutt før og et etter. Og samtidig, forteller hun, vekka den behovet for å skrive:

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.