I dette kvartalet midt i sentrum av Kharkiv lå en gang den beste kaffebaren i byen. Og ikke langt unna sto huset der min kamerat, poeten Serhij Zjadan, bodde. Vi pleide å møtes der, lytte til musikk og snakke sammen, også med kona hans, som var regissør i teateret «Arabesker» og som nylig døde av kreft.