Rune Skarstein tar til orde for at personer uten skattemessig bosted i Norge også kan skattlegges på aksjeformue, blant annet ved at norske aksjeselskap trekker formuesskatt fra utbytte til utenlandsbosatte aksjonærer (Klassekampen 29. oktober). Selv om målet om likhet for loven og likebehandling er prisverdig, bygger hans modell på forutsetninger som rettslig og praktisk sett er langt mer problematiske enn det fremstår. I det følgende vil jeg vise hvorfor modellen ikke står juridisk fjellstøtt – og hvorfor den falmer ved møtet med virkelighetens aksjemarkeder og selskapenes utbyttepraksis.