I 1525 skrev Martin Luther sin berømte polemikk mot Erasmus om den frie vilje – en tekst der argument og fornærmelse smelter sammen. Vi har ingen fri vilje, mener Luther, og det gjør han et stort poeng av med metaforer som at vi blir ridd av Satan og at Erasmus egentlig er en gresk hedning. Eller et blåsende strå i vinden. Uansett hvor mye veltalenhet Erasmus måtte mobilisere i sakens anledning, ville jeg oppdage bunnfallsrusket når alle de parfymerte ordlagene var skrelt vekk, skrev Luther. Det er vel verdt å lese alle de hundrevis av sidene – ikke for argumentets skyld, men som en påminnelse om at polemikken har vært en språklig og litterær sjanger med egenverdi.