Stoltenbergs refs av venstresiden vedrørende oljefondet er et studium i tendensiøs og tvetydig ordbruk. Han sier at han er imot en «politisk bruk» av oljefondet, men det på den andre siden skal være et «etisk rammeverk». Nå har debatten dreid seg om hvorvidt vi skal unngå å investere i selskaper som direkte eller indirekte bidrar til å krenke menneskerettighetene. Er dette «etisk» eller er det «politisk»? De aller fleste politiske utspill har en etisk side. All politikk foregir å skape et bedre liv for alle. Dette er den etiske siden av politikken. Det Stoltenberg sier her, henger logisk sett ikke på greip. Men det er klart: venstresiden har alltid hatt som en av sine viktigste målsettinger å skape mer rettferdighet, og minske ulikhet, mer enn høyresiden, som i høyden unner seg et beklagelsens sukk og sier som Erna Solberg en gang sa: «Å skape større likhet er dessverre vanskelig, veldig vanskelig». Men det er for så vidt greit at vi innser at Jens Stoltenberg tilhører den grenen av sosialdemokratiet som – ulikt veteranene og grunnleggerne – ikke legger noen vekt på å skape et rettferdigere samfunn. Vi som fortsatt kjemper for rettferdighet bør ikke stemme på ham.