Folkeretten slik den utviklet seg særlig etter andre verdenskrig, tøyes, bøyes og brytes i dag av de fleste internasjonale aktører. Statene som sitter i FNs sikkerhetsråd med vetorett er verstinger. Målt opp mot det som står i FN-pakten om Sikkerhetsrådets ansvar, blir situasjonen grotesk. Artikkel to slår fast at «alle medlemmer skal bilegge tvister med fredelige midler» og de «skal avholde seg fra trusler eller bruk av væpnet makt mot noen stats territorielle integritet». Når de i tur og orden bryter denne artikkelen og det blir snakk om sanksjoner, nedlegger de veto. Det innbyr til at andre stater kan sjonglere med sanksjonsmiddelet avhengig av hvilken vetomakt de «tilhører» geopolitisk. Et godt eksempel er at land straks innførte sanksjoner mot Russlands angrepskrig uten noen godkjenning fra rådet, men ikke har innført sanksjoner mot Israel fordi det ikke er noen autorisasjon fra rådet.