Leander Djønne

Alt et

Forlaget Oktober, 199 sider

Hva i alle dager har jeg vært med på? Jeg har akkurat lest ferdig Leander Djønnes roman «Alt et», og er i stuss. Selv om det er mulig å påpeke litterære forelegg for Djønnes skrivemåte (Vesaas, Fosse, Leikvoll, Faulkner og McCarthy), er det en grandios vilje – og evne – til å drive handling og språk ut i det ytterste, som gjør dette til en helt spesiell roman. Han beskriver menns vold mot barn og kvinner. Skildringene er ekstreme, og som leser må man stålsette seg. «Aldri har eg sett så mykje blod», tenker en av romanfigurene. Selv kan jeg ikke huske noen norsk roman så full av nevnte væske. Tro meg, «Alt et» kommer ikke til å bli rost først og fremst fordi lesere «kjenner seg igjen». At den likevel kommer til å bli stående, skyldes de litterære kvalitetene.