– Tyskland har malt seg inn i et hjørne

Mens andre europeiske stormakter øker presset på Israel, sitter Tyskland stille i båten. Det handler ikke om kjærlighet til Israel, men tysk egeninteresse, mener historiker Daniel Marwecki.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

UTFORDRER STATSIDEOLOGIEN: Palestinademonstranter sitter på bakken omgitt av tysk politi. Her fra hovedstaden Berlin 24. juli. Foto: Malin Wunderlich, DPA/AP/NTB

16. oktober i fjor debatterte tyske parlamentarikere våpeneksport til Israel. Én uke tidligere hadde mellom 40 og 50 palestinademonstranter blitt arrestert av tysk politi. Situasjonen var i ferd med å eskalere, ikke bare i Gaza, men også ellers i Midtøsten. Likevel var det knapt noen parlamentarikere som kritiserte våpeneksporten. Enda færre stilte spørsmål ved Tysklands forhold til Israel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Ånden fra Helsinki

Helsinki-erklæringen fyller 50 år i dag. Vil prinsippene om felles sikkerhet få et comeback?

Einar Braathen (Artikkelforfatter i boka «Stopp våpenkappløpet!»)

GOD STEMNING: Forholdet mellom Vesten og Russland var klart bedre 1. august 1975 enn femti år senere. Her Gerald Ford, Leonid Bresjnev og Andrej Gromyko utenfor den sovjetiske ambassaden i Helsinki. FOTO: Vesa Klemetti, NTB / Lehtikuva / AP

I dag er det 50 år siden Helsinki-erklæringen ble undertegnet av alle statsoverhodene i Europa inkludert Sovjetunionen, USA og Canada. Det er all grunn til å feire dette jubileet. Erklæringen av 1975 innvarslet avspenning mellom til da sterkt opprustede blokker med uforsonlige ideologier. Bare 14 år seinere falt muren. Den kalde krigen ble avsluttet og nedrustning gjennomført. Kan ‘ånden fra Helsinki’ gi inspirasjon til å løse opp dagens fastlåste og høyspente situasjon mellom øst og vest?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn