I mai i år gjorde jeg en prosjektrelatert rundreise på Balkan og i Midtøsten, deriblant Libanon, Syria og Israel. Som regissør og forfatter blir prosjektene mine til gjennom jevnlig og langvarig nærkontakt i øyehøyde og- og med- mange ulike land og kulturer, både hjemme og ute. Gjerne (og kanskje aller helst, når sant skal sies) med fokus på mennesker, tankegods, fenomener og samfunns som i en eller annen forstand er paria/tabu/haram i den til enhver tid rådende offentlige mening. Israel, der jeg i tillegg har flere nære venner med sterkt kritiske holdninger til egen regjerings politikk og pågående krigføring, er dermed mer enn relevant i mitt overordnede kunstneriske prosjekt.