Gammelstua lå femti meter fra huset vårt, og i barndommen var den mitt fristed. Der bodde bestemor, med blomstret forkle, slitte tøfler og et alderdommelig språk. Alt var gammelt i Gammelstua, den slitte dørklinka, torvkassa, det sprukne speilet og svartkomfyren. Der sto kaffekjelen og sydet, og i kjøkkenskapet lå små klumper med brunsukker. En vidunderlig ­kombinasjon for en guttunge som hadde fått smaken på den nye drikken.