Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kunstig intelligens – en norsk strategi

Bruk av kunstig intelligens kan gjøre livene våre mye bedre eller mye verre. Forskjellen er politikk.

Karianne Tung (Digitaliserings- og forvaltningsminister (AP)) og Sigrun Aasland (Forsknings- og høyere utdanningsminister (Ap))

FRA BETZY TIL OLIVIA: 30 tonn tunge Betzy på NTNU i Trondheim var vår største superdatamaskin. Nå har Olivia overtatt, med en betydelig økning i datakraft. FOTO: Gorm Kallestad, NTB

Kunstig intelligens beveger seg raskt inn i våre daglige liv. KI kan forutsi helserisiko, modererer hva vi ser på nett, og brukes allerede i krigføring. Men retningen KI tar, bestemmes heldigvis ikke bare av de som utvikler teknologien. Retningen påvirkes også av politiske beslutninger. Arbeiderpartiregjeringen mener vi må stille tydelige krav til de store teknologigigantene og innfører nå EUs KI-forordning i norsk lov.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

DebattArbeidsliv

Er drosjebransjen bedre?

Martin Furmyr (Drosjeeier)

I flere artikler fra Klassekampen får vi innsikt i hverdagen til en app-sjåfør. Det at de som kjører for Bolt og Uber blir grovt utnyttet, er noe alle vi som har fulgt med siden starten på Uber i 2009 kjenner godt til. Men er den «regulære» drosjebransjen så mye bedre?

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

DebattNato

Opprustningslogikk

Brit Fløistad (Oslo)

På Nato-toppmøtet 24.–25. juni 2025 ble Nato-landene, som forventet, enige om å forplikte seg til å følge president Trumps krav om at fem prosent av medlemslandenes nasjonalbudsjett skal gå til forsvar og sikkerhet. Rasjonalet bak Trumps krav om at alle Nato-land må bruke vesentlig mer på eget forsvar, er at landene må øke sin egen evne til å sikre seg mot ytre fiender.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.