15 år gammel gikk Axel Olevinius Jørgensen fra Ulvøysund i Høvåg sogn, Nedenes Amt, til sjøs som førstereisgutt. To år seinere, rett før jul i 1847 tok han sin beslutning. Han var en av de mange tusen som i løpet av få år utvandret til det forjettede land Amerika for å få luft under vingene, benytte seg av mulighetene som åpnet seg i Den nye verden, ta det som bød seg, ta verden på strak arm. Det var en voldsom kraft i bølgen av utvandrere som fulgte to tiår etter at de første pionerer hadde reist ut fra Stavanger med skipet Restauration i 1825. Axel Jørgensen var min oldefar. Han la ut på en reise som varte i 12 år, preget av utferdstrang som sjømann, fisker og gullgraver. Til sist – after the Goldrush – lot han hjemlengselen ta styringa og slo seg ned i sin barndoms uthavn for resten av sitt liv.