Stor takk til Klassekampen og Lars Ole Engaas for en nydelig artikkel om aktiv livshjelp i Klassekampen 26. april (som jeg fortsatt sitter og leser om igjen). Den trengtes i det jeg oppfatter har blitt en skremmende forenklet debatt om dødshjelp. Jeg støtter Engaas’ betraktninger, de oppsummerer godt mine egne tanker også om menneskelivets ukrenkelighet, og at vi neppe er tjent med å åpne den døra som dødshjelp er. Og for oss som jobber i bransjen, er scenene fra sykesenga til Engaas høyst velkjente, så det skyldes ikke at vi ikke kjenner lidelse og dødelig sykdom.