Altfor mange romaner går i moll. De lar handlingen skride fram i samme, tunge grunntone, antakelig fordi forfatteren tror det er nødvendig for å formidle tilværelsens dystrere sider, som barns utsatthet. Men de tar feil. Andrev Waldens «Jævla menn» viser at det går an å skrive om alvorlige temaer med varme, humør og kjærlighet. Den viser at det å slippe inn litt frisk luft i fortellingen bare gjør den sterkere. Og i Waldens bok er det gjennomtrekk.