Det er en kjent sak at ­dialogen og til en viss grad handlingen i flere av ­Richard Linklaters filmer er improvisert frem (spesielt i «Før soloppgang»-trilogien), og at plottet gjerne dreies rundt tidens gang og dennes effekt på folks liv («Boyhood»). Når vi også vet at fortidige gleder og synder, og minnene om disse («Dazed and Confused»), eller filosoferinger rundt dem («A Waking Life») ofte tar stor plass – er det lett å la seg overraske av samtidigheten i krimkomedien «Hit Man».