I et innlegg 22. november går 15 ansatte ved Deichman ut med kritikk av min beslutning om å avslutte en spontan diktdugnad med deling av dikt skrevet av palestinske forfattere. Behovet for å engasjere seg i all nød og lidelse som rammer sivile på Gaza akkurat nå, er noe vi alle kjenner på. Vi er vitne til nød og utålelig lidelse både i Ukraina og nå også på Gaza, og de som rammes er uskyldige sivile. Deichman anerkjenner og verdsetter engasjement hos våre ansatte. Men diktdugnaden som ble startet i Deichmans kanaler er ikke en del av vår nøye vurderte kommunikasjon rundt Gaza-konflikten. Kampanjen ble problematisk fordi den skaper tvil om Deichmans rolle som formidler – da det utelukkende var dikt og flagg fra Palestina som ble trukket frem. Utleie av rom til frivillige organisasjoner, foreninger og andre private aktører ligger utenfor vårt redaksjonelle felt, mens dette spontane initiativet ligger i våre redaksjonelle flater. Det er viktig at vi holder disse flatene i biblioteket fra hverandre. Diktserien som ble publisert i Deichmans kanaler kan forstås som om Deichman velger side i den pågående konflikten.