ofte nå for tida når jeg er ute og rusler aleine føles det som det er flere der stemmer jeg nesten kjenner igjen rundt meg men når jeg anstrenger meg for å høre bedre blir stemmene til snøfta fra pinnsvinbeilerne i parringsdans nederst parken de finnes nok bare i mitt hue men jeg er glad for selskapet åkkesom desto eldre jeg blir desto mer er det å huske så åssen har det seg at å glømme kjennes som at våren er på gang
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Anmeldelse
Krenkelsesvarsel!
Kvikk og fengende underholdning om svært usunne relasjoner.
Morten Langeland
Comeback: Dette er Grethe Nestors første bok på nesten tyve år.
Grethe Nestor
Trigger warning
Kortkrim
Vigmostad Bjørke 2023, 125 sider
Mansplainingens historie er gammel: Buddha ga råd til jordmødrene mens han ble født!
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Melding
Den tredje posisjonen
M. Seppola Simonsen skriv med stor presisjon frå rommet mellom norsk og kvensk, mellom ho og han.
Hadle Oftedal Andersen
TOSPRÅKLEG: M. Seppola Simonsen skriv både kvensk og norsk. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
M. Seppola Simonsen
Den tredje
Dikt
Flamme Forlag 2023, 81 sider
Når denne diktsamlinga heiter «Den tredje», er det med referanse til den tradisjonelle forståinga av kjønn som noko binært, noko det finst to av. M. Seppola Simonsens tekstar er, kort sagt, skrivne frå ein posisjon som ikkje-binær. Samstundes, tenker eg meg, er denne konstateringa av ein tredje posisjon noko ein kan oppfatta som særmerkande for Seppola Simonsen, òg internasjonalt. Det vesle eg har lese av ikkje-binær lyrikk er gjerne «queer» på den måten at det ikkje finst ein fast plass, ein etablert tredje posisjon. Tekstane er nærmast eksplosivt utfordrande i høve til alle tilvande konvensjonar for korleis ein kan uttrykka seg. Men i «Den tredje» søker forfattaren seg så vidt eg kan forstå mot å etablera eit fastare punkt, ein identitet som er noko i seg sjølv, heller enn å berre vera markert som noko som ikkje fanst frå før. Og tekstane er svært sansa. Dette er små, minimalistiske tekstar med stor språkleg presisjon. Eit dikt sluttar slik som dette: «om jeg forblir uendret / la verden bli vakrere / ved meg»
