Nytelse og anarki

Den franske filosofen Catherine Malabou skriver med finesse om sammenhengen mellom tanke og sex.

Hedda Robertsen

Små gleder: Malabou skriver om klitorisens idéhistorie. Maleri av Ernst Ludwig Kirchner. Foto: Wikimedia Commons

Catherine Malabou

Fredløs nytelse. Klitoris og tanke

Sakprosa

Oversatt av Hanne Herrman

Solum Bokvennen 2023, 202 sider

Jeg stusser litt ved tittelen «Fredløs nytelse». Ordene stanger liksom i hverandre – fredløs (rastløs, urolig, invadert?) og nytelse (velbehag, sinnsro, lettelse?). Skal nytelsen få være i fred? Jeg syns da det, men er den ikke vel så ofte uforutsigbar, ustadig? Etterfulgt av tomhet, utmattelse, søvn?

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Essay

En anelse lys

I mørke tider insisterte Hannah Arendt på å finne lys i enkeltliv og biografier, heller enn i teori og ideologi.

Torberg Foss og Ingrid Nielsen

Tenkere: Walter Benjamin, Rosa Luxemburg og Bertolt Brecht er blant enkeltmenneskene Hannah Arendt tar for seg i boka «Mennesket i dystre tider». Foto: Wikimedia Commons og NTB Scanpix (Brecht)

Med den slående tittelen «Mennesket i dystre tider» er det som om Hannah Arendts bok peker rett inn i vår tid, selv 55 år etter at den først ble utgitt. Tittelen henspiller på ti mennesker Arendt skriver om, noen hun hadde kjent, de fleste ikke, alle nå døde. Det de hadde felles, med ett unntak, var at de levde og virket i det 20. århundre, med «sine politiske katastrofer, moralske ulykker og sine forbløffende nyvinninger på kunstens og vitenskapens område.» Alle bar de spor av en dyster tid, og likevel, de var i stand til å bevare en forbløffende uavhengighet, i tanke og handling.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Anmeldelse

Opprørende minnearbeid

Boka om aids-virusets norgeshistorie er livsviktig lesning.

Ida Roland Birkvad

Kjærlighet: Solguden Apollo med sin døende elsker Hyakinthos, prins av Sparta. Malt av Valentin de Boulogne. Foto: Wikimedia Commons

Ketil Slagstad

Det ligger i blodet: Epidemien som endret Norge

Sakprosa

Forlaget Press 2023, 437 sider

Et av mine tydeligste barndomsminner fra 1990-tallet er av mammas beste venn Vetle som sitter i en stor seng midt på kjøkkenet hjemme hos ham og kjæresten. Hans silhuett, med et stort ullteppe spredd over skuldrene, var innsunket og samtidig smilte han alltid til meg. Noen år før han døde, i 1996, rett før de livsviktige medisinene som skulle reversere aids-epidemien i Norge ble tilgjengelige, lærte han meg å svømme. Disse minnene gjorde lesningen av Ketil Slagstads nye bok om virusets norgeshistorie, «Det ligger i blodet: Epidemien som endret Norge» , vemodig, men også opprørende. Slagstad forteller oss at det i årene rundt Vetles bortgang døde omtrent ett menneske i uka av aids i Norge. Høstens utgivelse er dermed livsviktig minnearbeid, og forteller samtidig også historien om hvordan sex entret både helsebyråkratiet og den norske offentligheten.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.