Miniskjørtet er rosa, platåskoene røde. Øynene er gule, kinnene grønne, håret for sikkerhets skyld gult, grønt og rødt. Men da Lars Kristian Gulbrandsen en sommerdag ved årtusenskiftet drikker kaffe hjemme hos Sverre Larsen og kona, er det hverken fargeprakten, leppestiften eller de tallrike smykkene formannen i menighetsrådet på Hidra, en naturskjønn øy utenfor Flekkefjord, bemerker. Det han reagerer på, er den bare magen til det vandrende kunstverket han har sittende i stua si.