For noen dager siden gikk jeg forbi en liten barnehage på Lillehammer. To unger sto ved gjerdet. De sa hei, og jeg stanset. De fortalte at de het Tone og Anna og at de var fire år gamle. Vi ble stående og småsnakke litt. Jeg fikk høre hva de likte best å leke og hvem bestevennene var. De spurte om jeg var veldig gammel? Jeg svarte at jeg var 75 år. «75 år, og så lever du fremdeles,» sa den ene, tydelig imponert.