Aldri igjen og igjen og igjen

Har «Maus» nokon gang vore viktigare?

Øyvind Vågnes

VIKTIG RØYST: Art Spiegelman er ein kompromisslaus forkjempar for det frie ord. FOTO: BERTRAND LANGLOIS/NTB

Då eg i sommar var innom Bookpeople, bokhandelen som har halde det gåande i Austin, Texas, i meir enn eit halvt hundreår, var det uråd ikkje å leggje merkje til stabelen med utgåver av Art Spiegelmans «Maus » . Demonstrativt plassert, midt i glaninga, var boka den einaste utgivinga utstilt i meir enn eitt eksemplar, det var rydda plass til ein heil haug.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Anmeldelse

Opp fra kjendisgraven

Niels Christian Geelmuyden får liv i de døde intervjuobjektene sine, men hva resultatet duger til, forblir diskutabelt.

Kåre Bulie

«PROBLEMATISK»: Sonia Henie (her fotografert i 1953) får gjennomgå i Geelmuydens nye bok. FOTO: BILLEDBLADET NÅ/RIKSARKIVET/WIKIMEDIA COMMONS

Niels Christian Geelmuyden

Når de døde våkner

Fiktive intervjuer

Gyldendal 2022, 462 sider

Drikkfeldige mannfolk i 40-årskrise. Slik lyder Niels Christian Geelmuydens dom over Norges sagnomsuste eidsvollsmenn. En ganske liten og tusset fyr uten rumpe og uten bryst? Det er Henrik Ibsen, det, i den Bjørnstjerne Bjørnson-skildringen som Geelmuyden med karakteristisk uærbødighet viderebringer, slik han også gjør med «flyndretorsk, bajas, villdyr og drukkenbolt», Johan Sebastian Welhavens ord om Henrik Wergeland.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Anmeldelse

Menneskedyret

Fortellingen om ulvebarna er en fortelling om menneskearten.

Markus Lindholm

ULVEBARN: Romulus og Remus, som grunnla Roma, ble oppdratt av ei ulvetispe. Her i en freske av Carracci fra Palazzo Magnani i Bologna. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Lars Risan

Ulvebarna. Omsorgens naturhistorie

Sakprosa

Terra Sapiens Press 2022, 429 sider

I skogen utenfor Calcutta ble det for hundre år siden funnet to småjenter i et ulvehi. De to lot til å være adoptert av ulvetispa. Jentene kunne verken snakke eller gå oppreist, knurret og flekket tenner da de ble «fanget», og lot ikke til å oppfatte mennesker som artsfrender i det hele tatt. Jentene ble bragt til et barnehjem, og forstanderen loggførte hva som skjedde i årene som fulgte. I begynnelsen oppførte de seg som ulver: De pep, klynket og ulte, krabbet på alle fire, hadde ekstremt god luktesans, var nattaktive, snuste på alt og spiste rått kjøtt uten å bruke hender – i alle fall om man skal tro forstanderen.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.