SVANESANG: Auður Ava Ólafsðóttirs roman sår tvil om svaners trofasthet. Her to svaner i Wenceslas Hollars framstilling fra 1600-tallet. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS
Auður Ava Ólafsðóttir
Svaner blir ikke skilt
Roman
Oversatt av Tone Myklebost
Pax Forlag 2022, 274 sider
Et år går over i et annet. Ekteparet Flóki og Maria feirer årsskiftet og skåler i champagne på en iskald, islandsk veranda. Så velger han å si at han vil gå fra henne, fordi han elsker en annen, en mann.
Yohan Shanmugaratnam utdyper Karpes prosjekt uten å lage overforklarende fotnoter.
Marjam Idriss
TI METER HAI: Yohan Shanmugaratnam har fulgt Karpe i seks måneder. Her fra den siste av Karpes ti konserter i Oslo Spektrum. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB
Yohan Shanmugaratnam
Hjertet i to. Seks måneder med Karpe
Sakprosa
Bonnier Forlag 2022, 242 sider
Hvor mye skal vi måtte forklare oss? Spørsmålet vender stadig tilbake i Yohan Shanmugaratnams «Hjertet i to: Seks måneder med Karpe». Første gang er det i en bil med Stormzy på anlegget. Det er februar 2022 og vi er sammen med rapper Don Martin, styremedlem i Karpes stiftelse PAF, Nasim Ahzami Raknerud, og forfatter Zeshan Shakar. De er på vei til bursdagsfest i Festiviteten, praktbygget Karpe har kjøpt i Skien. Shakar har nylig intervjuet Karpe for magasinet Konkret, og i etterkant har han tenkt mye på noe Chirag gjerne ville snakke om: Hvor mye skal brune og svarte kunstnerne måtte forklare sin egen kunst i møte med et majoritetsnorsk publikum? Chirag nevner ordlisten som dukket opp bak i boka i senere utgaver av «Tante Ulrikkes vei». Var den nødvendig, eller er den der bare for å lose majoritetsnorske lesere inn i en verden hvor de strengt tatt bør klare seg selv? Det går vel an å google?
James Wood skriver med velformulert entusiasme, men benytter seg for lett av sin etablerte kritikerpositur.
Kaja Schjerven Mollerin
SAUL BELLOW FOTO: GETTY IMAGES
James Wood
Seriøs observering. Utvalgte essay 1997–2019
Essay
Oversatt av Eirik Lodén
Pelikanen Forlag 2022, 544 sider
Flere av essayistene jeg selv holder høyest er litteratur- og kulturkritikere som i en eller annen forstand skriver for den allmenne leser. De fleste av dem tilhører den angloamerikanske kulturkretsen, der denne tradisjonen har vært spesielt rik: Samuel Johnson, T.S. Eliot, Virginia Woolf, Harold Bloom, Susan Sontag. Dette er kritikere som skriver om litteratur, filosofi, samfunn på en innforlivet og enkel, men ikke forenklende måte; de er skribenter som langt fra skyr avanserte akademiske teorier, men som tvert imot anerkjenner teorien som så grunnleggende for vår måte å orientere oss på, enten vi er oss det bevisst eller ikke, at den ikke kan reduseres til en sjonglering med begreper. Ordet «teori» er utledet av det greske ordet for beskuelse («theoria»). En teori er en optikk – og disse essayistene får sitt særpreg nettopp i sin karakteristiske måte å se på.