Jeg mener å huske at Olav H. Hauge skriver om gjenlesningen av «Forbrytelse og straff» i dagbøkene eller i brevene. Sist han leste boka, var han femten. Nå er han i førtiårene. Mange ting har forandret seg, skriver han og legger merke til ting som femtenåringen ikke enset. Og omvendt; tingene femtenåringen ble fascinert av, er ikke Hauge lenger interessert i, selv om han forstår den unge mannens fascinasjon.