Reidar Webster, som døde denne uka, klarte å gi det tilbaketrukne og fredsæle riksmeklerinstituttet et ansikt. Ikke sjelden et påskebrunt, siden innspurten i de mange skjebnetunge meklingene fant sted like etter påske. Da var han på plass, klar til å gjøre arbeidslivets parter oppmerksom på alvoret som lå i en mulig konflikt. Det ble sagt at han tok partene i hånda og leide dem mot stupet. Så var det opp til dem å si stopp eller falle ned i avgrunnen. Dristig, men effektivt. Det var de som måtte finne fram til en løsning – ikke han. Han hadde sin arbeidsplass, sin lønn og sine interessante oppgaver uansett. Skjønt, det var utvilsomt en lettelse å innkalle til pressekonferanse på natta eller i morgentimene for å meddele at partene hadde godtatt hans skisse til løsning.