Tidligere i år lovet jeg dyrt og hellig at jeg ikke skulle være en av dem som hisset seg opp over det nye Munchmuseet. Det var ikke akkurat manko på folk som slaktet det i spaltene, i kommentarfeltene eller over en øl. Intensjonen da jeg besøkte museet for første gang, var derfor å utelukkende forholde meg til bildene til Edvard Munch. Jeg skulle nyte kunsten og ignorere bygget. Det viste seg å være vanskelig, men hva er vel en utvelgelse av kulturelle høydepunkt uten litt innestengt agg?