Jeg har stor sans for Bjørn Hatterud. Jeg hygga meg med boka hans, «Mjøsa rundt med mor», og Fritt Ord-prisen nå nylig var vel fortjent. I en kronikk 30. oktober beskriver han seg sjøl som en «homofil klassereisende med funksjonsnedsettelse». Han har opplevd mye vondt på denne reisa. I gamle dager ville sånne som meg blitt utstøtt fra flokken, sier han. «De treigeste, dårligst tilpassede, svakeste, outsiderne og avvikerne støtte man altså ut. For disse kunne svekke flokken som helhet.»