Jeg har sett flere Dwayne «The Rock» Johnson-filmer enn jeg burde. De fleste – særlig de dårligste katastrofefilmene – har plott så lette å forutse at det eneste som gjør dem interessante, er Johnsons sjarm og de vilt overdrevne, men teknisk imponerende, katastrofesekvensene. «Nordsjøens» bokstavtro tolkning av amerikanske katastrofefilmkonvensjoner (som blir mer og mer påtagelig etter hvert som handlingen skrider frem) – samt at Johnson var helten i «San Andreas», hvor California er i ferd med å revne som følge av geologiske endringer – gjør dette poenget relevant.