Det er rart å bla seg gjennom de 536 sidene i den nye, kjempedigre boka om Gateavisa (GA). Den er et slags «best of»-portrett av den legendariske motkulturavisa. Her får vi både et historisk snitt gjennom livlige år i kjølvannet av 60-tallets ungdomsbevegelser og et blikk inn i en helt egen verden, mer avgrenset fra omgivelsene enn det meste man snakker om fra denne tida. «Avgrenset»? Nei, heller noe som var så annerledes, så framoverlent, så avantgarde at samtidens mainstream ikke klarte å forholde seg til det. Og ikke minst, så knyttet til dopkulturen at avisa vekket avsky over hele den politiske skalaen.