Den gangen, i overgangen mellom 1500- og 1600-tallet, da Caravaggio malte sine naturaliserte bilder fra den kristne motivkretsen og ble kasta i fengsel for det, brøyt han med de rådende normene. Et kjennetegn ved sånne normer er at de ikke blir synlige før noen bryter med dem, inntil da er de «gitt», det er sånn verden «er». Da ser man ikke ideologien som ligger til grunn, man innbiller seg, eller vi innbiller oss, at vi lever i et ideologi-fritt rom.