Vi er en kystnasjon med en stolt kystkultur, vi er et sjøfolk. Gjennom historien har store deler av befolkningen i Egersund hatt sitt inntekstgrunnlag fra sjøen og kystlivet. I dag er det ikke så mye stolt kystkultur å spore i Egersund, i hvert fall ikke blant innbyggere i vår generasjon. Kan fisk være attraktivt? Det som er nytt og spennende, er gjerne pakket inn i plast, oppsminket, kunstig. Men kan det tenkes at det nye også kan være noe veldig gammelt, som ble glemt bort? Kan lokalmat være eksotisk? Hvordan kan vi bevare kystkulturtradisjonene og bringe dem videre til de unge? Hva skal til for at vi igjen her lokalt skal anerkjenne og verdsette fisk som råvare?