George Segal hadde studert kunst og kunstpedagogikk i New York, men etter ti år hadde han verken høstet anerkjennelse for maleriene eller skulpturene sine. Han kunne ikke leve av å drive kyllingfarmen sammen med kona Helen. Lærerjobben strakk heller ikke til. En dag i 1961 viste en av elevene ham et helt nytt produkt, gipsimpregnerte bandasjer for avstiving av brukne lemmer. George tok bandasjene med hjem, fuktet dem, satte seg splitter naken på en stol utenfor huset og ba kona pakke ham inn fra topp til tå.