Host, host, lett kribling i nesa. Oi. Hva er dette for noe. Jeg sitter på en fullstappa kafé med en tidligere kollega. Jeg ser meg skyldbetynget rundt mens jeg fisker ut og har i beredskap et lommetørkle. Rekker det i tide før nysen kommer. Ser meg raskt rundt. Nei, var visst ingen som registrerte det. Best ikke å kommentere det heller, har så ofte opplevd at når en løfter noe fram, kan det få utilsikta konsekvenser og få annet fokus enn beregna. Noen ting lar seg best stå ukommentert. Iallfall nå.