Siden oktoberhar irakere fra alle lag tatt til gatene. Leger, taxisjåfører, arbeidsledige, kvinner, menn, unge, gamle, sjia, sunni, kristne. Det er 2003-generasjonen som reiser seg, de som vokste opp i skyggen av den amerikanske innovasjonen. De som hadde sin barndom under krigen og ungdomstid under militsenes terrorvelde. Gjennom hele oppveksten har de kjent på nød og fravær av trygghet og tillit til de som styrer landet. Dette er deres oppgjør med et korrupt system og en kneblet folkevilje. Kravene er tydelige og ufravikelige. 1) Regjeringen må gå av og den politiske eliten forsvinne. 2) Irans kontroll må ende umiddelbart og fullstendig. 3) Nyvalg uten sekteriske partier må lyses ut. Men det viktigste kravet summerer alle disse tre – en nasjonalstat som er lojal mot egne innbyggere og deres velferd.