Det er et tankekors at Sverre Anker Ousdal står som en bauta i norsk teater og film, samtidig som han egentlig er en praktiker som misliker både teatret og skuespilleryrket, og helst foretrekker å kalle seg snekker. Han trives bedre med hammer og sag og finsnekring i huset sitt på Lista enn på Nationaltheatrets hovedscene. Eller er det bare koketteri?