I norsk barnehagetradisjon har man vektlagt at barna i mest mulig grad skal få modnes og utvikle seg på egne premisser. Det man gjerne har kalt «den nordiske modellen» eller «helhetssynet», har bestått i at oppdragelse og læring skulle skje gjennom lek. I de senere år har dette synet på barneoppdragelse imidlertid blitt utfordret av en styringsrasjonalitet som vektlegger at man på ulike måter må intervenere overfor barna slik at de tidligst mulig lærer det som (de voksne mener) de bør lære.