En flukt er en bevegelse fra ett sted, og mot noe annet. Noe konkret, eller totalt uvisst. Men i Erlend Flornes Skarets nyeste roman «Nomade» er ikke endestasjonen noe viktig, det er selve bevegelsen som gjelder. En mann sier opp kontorjobben, setter seg inn i bilen og kjører. Ut av Oslo, ut av Norge, uten mål. Han rømmer fra det han anser for å være en altoppslukende meningsløshet: «Det spelte ikkje noka rolle kva ein snakka om, så lenge ein berre snakka». I et forsøk på å ta selvkontrollen tilbake i en altfor forutbestemt hverdag, kaster han seg ut i det ukontrollerte.